Suðr
Norrøn Ordbok - suðr
Betydning av det norrøne ordet "suðr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet suðr kan bety:suðr
- suðr
- n., gen. suðrs; older form sunnr; in poets sunnr gunnar, sunnr runna, Hkr. i. (in a verse); sunnr runnu, Vellekla: [A. S. suð; Engl. south; Germ. süd; Dan. syd]:—the south; af suðri, Fb. ii. 481; í suðri, Rb. 92; til suðrs, SkS. 163; í suðr, passim; land-suðr, south-east; út-suðr, south-west.
- suðr
- II. as adv.; ríða suðr, Nj. 4; suðr til Hallands, Dýflinnar, Danmerkr, Jótlands, FmS. i. 26, Eg. 157, Orkn. 256; suðr um lönd, BS. i. 744; fara suðr, to pass southwards, Eg. 53: esp. of pilgrims to Rome or Palestine, Nj. 268, Gísl. 73.
- suðr
- 2. with motion; hann dvaldisk suðr í landi, FmS. i. 96; suðr í Sogni, Ó. H. 26; suðr frá, southwards, Nj. 118; þeir áttu suðr (in the south) Engey, 22; suðr (in the south, i. e. in southern Iceland), Þorkell máni, BS. i. 4, 31, l. 4.
- suðr
- II. compar. sunnar, more to the south, FmS. vi. 379, Rb. 472; sunnar meir, SkS. 213.
- suðr
- 2. superl. sunnarst, Rb. (1812) 18; sunnast í zodiaco, 732. 4, Rb. 478.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚦᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
- adv.
- adverb.
- esp.
- especially.
- v.
- vide.
- i. e.
- id est.
- compar.
- comparative.
- superl.
- superlative.
Siterte verk og forfattere:
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Rb.
- Rímbegla. (H. III.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)