Svig

Norrøn Ordbok - svig

Betydning av det norrøne ordet "svig"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet svig kan bety:svig

svig
n. [sveigja, from a lost strong verb svíga, sveig, sviginn], a bend, curve, circuit, esp. in the adverbial phrase, fara í svig. to pass by in a circuit, avoid; fór snekkjan í svig við jarls skip. Fms. ii. 299; þeir fóru í svig við konung, Eg. 52. Karl. 243; í svig við Hlíðarenda, Nj. 69, v. l.; sá hann at maðr gékk í svig við hann. Fas. ii. 344; í svig löndum, off the coast, Lex. Poët.
svig
2. phrases, vinna svig á e-m, to make to give way, overcome; gætum til at þeir vinni engi svig á oss, Fms. vi. 324; fá svig á, id. (cp. Dan. faa bugt med), Al. 89, Róm. 354; bað þá ef þeir fengi nokkur svig á, at glettask við Bagla, Fms. viii. 305; freista svigs á, to try, 413.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛁᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

esp.
especially.
l.
line.
n.
neuter.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
m.
masculine.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Nj.
Njála. (D. II.)
Al.
Alexanders Saga. (G. I.)
Róm.
Rómverja Saga. (E. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back