Þukla

Norrøn Ordbok - þukla

Betydning av det norrøne ordet "þukla"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

þukla
að, [cp. þjökka; the -la may be an inflex. dimin.]:—to grope for, feel, touch, like a blind man; hann fór höndum um kverkr sveininum ok þuklaði sullinum (of a king’s touch), Ó. H. 196; hann þuklaði á saxi ok vildi þá leggja á Bjarna, Þorst. St. 55; þuklar (þucklar) bróðir járnteininum at eldinum sem hógligast, Mar. 1056; var svá til þuklat (it was handled so) at hvárir-tveggju undu vel við, Fs. 76.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᚴᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
dimin.
diminutive.
inflex.
inflexive.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back