Tveir
Norrøn Ordbok - tveir
Betydning av det norrøne ordet "tveir"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- tveir
- gen. tveggja, dat. tveimr or tveim, acc. tvá (mod. tvo), tvær, tvau (mod. tvö); tvau and þau make a rhyme, Skáld H.: [Goth. twai; A. S. twâ; Engl. two, twain; Germ. zwei; Dan. to; Swed. två; Lat. duo; Gr. δύο, etc.]:—two, passim; tveir ok tveir, two and two, Hkr. i. 125; báðir tveir, FmS. vii. 202; bæði tvau, Skáld H. 3. 7, 6. 55; tveim höndum, with both hands, Eg. 532, FmS. vii. 290; hvárr-tveggja, annarr-tveggja, q. v.; í tvau, adverb, in two, asunder, FmS. vii. 72, 193: in the saying, tveimr er tveggja hugr, two men two minds (= quot homines, tot sententiae), FaS. ii. 228; cp. tveir erut einsherjar, Hm.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᛁᛁᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- Engl.
- English.
- etc.
- et cetera.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Goth.
- Gothic.
- Gr.
- Greek.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- Swed.
- Swedish.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Skáld H.
- Skáld Helga-rímur. (A. III.)