Vangi

Gammelnorsk ordbokoppføring

Vangi

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 vangi

a, m., akin to vangr; [Ulf. waggari = παρακεφάλαιον; A. S., Old and North-west. E. wang; Germ. wange; O. H. G. wanga]:—the cheek; vangi is the whole side of the head, kinn the cheek; bleikt var hár bjartir vangar, Rm. 31; hann setti hnefann útan við vangann, Fms. ii. 330; hann leggr til hans í vangann ok út um annan, Al. 37; setr pústr undir hans vanga, Karl. 65; útan á kinnar vanga, Skíða R. 136; af mínum vanga, Kormak; Auðunn var högginn á vangann ok kinnina, Sturl. ii. 179; vanga högg, Fas. i. 60, freq. in mod. usage: ölr vanga, poët. = the hair (or beards?), Skálda (in a verse); vanga búnaðr, Stj. 396; vanga gull, 106, 136. vanga-filla, u, f. the cheek-flesh, Fb. i. 530, Fas. ii. 256, iii. 392.

Runeskrift

ᚢᛅᚾᚴᛁ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
ch: chapter.
f.: feminine.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
Germ: German.
Germ.: German.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
O. H. G.: Old High German.
poët.: poetical, poetically.
R.: Rimur.
S.: South, Southern.
Ulf.: Ulfilas.

Verker & Forfattere

Al.: Alexanders Saga. (G. I.)
Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fb.: Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Karl.: Karla-magnús Saga. (G. I.)
Rm.: Rígsmál. (A. II.)
Skálda: Skálda. (H. I.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav V

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"