Verkja
Norrøn Ordbok - verkja
Betydning av det norrøne ordet "verkja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- verkja
- and virkja, t, to feel ‘wark,’ i. e. pain: impers., eigi er sá heill er í augun verkir, a saying, Fbr. 75; virkir (sic) mik í höfuðit, Stj. 614; er hón víndrukkin eða virkir hana í höfuð, Karl. 56; sárit virkti hann mjök, Str. 5.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚱᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- i. e.
- id est.
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- pers.
- person.
Siterte verk og forfattere:
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)