Verma
Norrøn Ordbok - verma
Betydning av det norrøne ordet "verma"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- verma
- d, [varmr], to warm, heat; sólina til at birta ok verma veröldina, Fb. i. 438; sól skal lýsa allan heim ok verma, Sks. 10 new Ed.; sól vermir döggina, Fms. v. 344; vermði hón vatn til at fægja sár, Ó. H. 222; liggja nær honum ok verma hann, Sks. 758. 1 Kings i. 4; Egill fór til elds at verma sik, Eg. 759, 762; konungr kom til eldanna ok vermðu menn sik þar um hríð, Fms. ix. 353.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚱᛘᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)