Veröld
Norrøn Ordbok - veröld
Betydning av det norrøne ordet "veröld" (eller verǫld)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- veröld (verǫld)
- f., gen. veraldar, dat. veröld and veröldu; [from verr = a man, and öld, q. v.; A. S. weorold; Engl. world; Hel. werold; Germ. welt; Swed. wärld; Dan. verden qs. verlden, with the suffixed article]:—the world, esp. in eccl. sense; til enda veraldar, Rb. 134; víða um veröldina, FmS. xi. 97; í veröldinni, Edda (pref.), K. Á. 132, SkS. 447 B; um veraldir veralda, rendering of per secula seculorum, SkS. 617 B, Niðrst. 8; of allar aldir veralda, sá er ríkir í veröld veralda, Hom. 112, 125; um eptir-komandi veraldir, for ages to come, Stj.: very freq. in mod. eccl. language, as in the Bible, PasS., Vídal.; veraldar auðæfi, ágirni, glys, girnd, worldly riches, desires, Greg. 30, Hom. 14, FmS. v. 217; veraldar válað, veraldar virðing, Greg. 27, FmS. v. 219; veraldar friðr, a world-peace, universal peace, Fagrsk. ch. 128; veraldar glys, góðs, lán, lifnaðr, spekt, starf, sæla, tign, worldly toys, treasures, grants, life, wisdom, business, bliss, glory, Hom. 27, 108, BS. i. 862, Clem. 23, SkS. 615, MS. 625. 165, Fær. 145, Stj. passim; veraldar ljós, the light of this world, Stj.; veraldar lög, the civil law, H. E. i. 506; veraldar bygð, the world = ἡ οἰκουμένη, Stj. 464, 643, Rb. 394; veraldar kvikendi, Stj.; veraldar fólk, Magn. 466; veraldar höfðingi, the great ones of the world, K. Á. 46; veraldar maðr, a man of this world, a secular person, layman, BS. i. 862, H. E., Stj., passim; veraldar-prestr and veraldar klerkr, a secular clerk, a parson, BS. i. 840, H. E. i. 502, Karl. 275; veraldar ráð, secular authority, 868; veraldar metnaðr, -ríki, worldly rank and power, Greg. 77, Ver. 40, Anecd. 38, FmS. v. 343; veraldar sigr, x. 395; veraldar ríkr, mighty, Mar.; veraldar sjór, the ‘world-sea,’ the ocean, Stj. 1; veraldar vist, the existence of the world, MS. 1812. 48; veraldar-vitringr, a philosopher (= heimspekingr, q. v.); Phytagoras veraldar vitringr, Stj. 98, 271.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan veröld mer nøyaktig skrives som verǫld.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚱᚢᛚᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- ch.
- chapter.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- eccl.
- ecclesiastical.
- Engl.
- English.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- gl.
- glossary.
- Hel.
- Heliand.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pref.
- preface.
- qs.
- quasi.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- s. v.
- sub voce.
- Swed.
- Swedish.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Anecd.
- Anecdoton. (H. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Clem.
- Clements Saga. (F. III.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fær.
- Færeyinga Saga. (E. II.)
- Greg.
- Gregory. (F. II.)
- H. E.
- Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- Magn.
- Magnús Saga jarls. (E. II.)
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)
- Niðrst.
- Niðrstigningar Saga. (F. III.)
- Pass.
- Passiu-Sálmar.
- Rb.
- Rímbegla. (H. III.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Ver.
- Veraldar Saga. (E. II.)
- Vídal.
- Vídalíns-Postilla.