Vígsla

Betydning av det norrøne ordet "vígsla"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

vígsla

u, f. a consecration, ordination; messu-djákn at vígslu, Nj. 272; kom erkibiskup heim frá vígslu, Fms. ix. 423; taka vígslu af biskupi, Bs. i, Grág. passim; kirkju-vígsla, consecration of a church; biskups-vígsla, prests-vígsla, ordination of a bishop, priest; hjóna-vígsla, a wedding; konungs-vígsla, a coronation; vatns-vígsla, Bs., passim: vígslu-dagr, the day of consecration; vígslu-faðir, an ordaining father (of a bishop), cp. ‘god-father,’ Bs.; vígslu-görð, a performance of ordination. Fms. x. 11; vígslu-maðr, a man in holy orders, viii. 269; vígslu-gjöf, id., Ann. 1356; leggja vígslu-hendr yfir e-n, to lay hands on, of a bishop, Bs. i. 850; vígslu-hrútr, the sacrificial ram, Stj.; vígslu-eiðr, the coronation-oath, Fms. viii. 155; vígslu-gull, a coronation-ring, x. 15; vígslu-kaup, a consecration-fee, K. Á. 76; vígslu-klæði, -skrúð, the coronation-robes, Fms. x. 16, viii. 193; vígslu-sverð, a coronation-sword, x. 15, 109; vígslu-taka, a receiving consecration, H. E. i. 255; vígslu-pallr, a degree of ordination, H. E., K. Á.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚴᛋᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger