Vil-hallr

Norrøn Ordbok - vil-hallr

Betydning av det norrøne ordet "vil-hallr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

vil-hallr
adj. partial, leaning to, favouring; hitt grunar mik at liðsmenn yðrir muni vilhallt sagt hafa, given a partial, unfair report, Fb. ii. 124; hón sagði nökkut vilhallt sem henni var beini veittr, Glúm. 354; liðsmenn segja opt vilhallt ok segja þat er þeir vildi at væri, Karl. 383.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᛚ-ᚼᛅᛚᛚᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
l.
line.
m.
masculine.

Siterte verk og forfattere:

Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Glúm.
Víga-Glúms Saga. (D. II.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back