Brenna
Norrøn Ordbok - brenna
Betydning av det norrøne ordet "brenna"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet brenna kan bety:brenna
- brenna
- 1. d, with acc. to burn; b. bál, to burn or light a balefire, Hervar. S. (in a verse).
- brenna
- 2. to destroy by fire, devastate, FmS. xi. 391, Ann. 1329, 1289: b. upp, to burn up, Eg. 49; b. e-n inni, to burn one alive, Nj. 115, Grág. ii. 128, Landn. 215, v. l.
- brenna
- 3. medic. to cauterise (of hot iron), Grág. ii. 133; b. e-m díla, to burn spots on one’s back, body (medic.), BS. 1. 644.
- brenna
- β. metaph. to brand one’s back; eigi þurfu Danir at hælast við oss Norðmenn, margan díla höfum vér brent þeim frændum, Hkr. iii. 148; b. e-m illan díla, id., Fbr. 190 (in a verse).
- brenna
- γ. b. kol, to burn, i. e. make charcoal (cp. charcoal-burner), Grág. i. 200.
- brenna
- δ. part., brennt silfr, gull = skírt silfr, gull, pure silver, gold, K. Þ. K. 172, 152; eyrir brendr (= eyrir brends silfrs), mörk brend, FmS. ix. 421, Hkr. iii. 12; b. gull, FmS. xi. 77.
- brenna
- 2. u, f. fire, burning, Grág. ii. 129, Nj. 158, 199; Njáls brenna, Blundketils brenna, etc., Ann. 962, 1010: the burning of a dead body, Edda 38 (= bálför).
- brenna
- β. astron., according to Finn Magnusson (Lex. Mythol.) Sirius is called Loka brenna, the conflagration of Loki, referring to the end of the world.
- brenna
- COMPDS: brennumaðr, brennumál, brennusaga, brennustaðr, brennusumar, brennuvargr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚱᛁᚾᚾᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- S.
- Saga.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
- medic.
- medicine, medically.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- cp.
- compare.
- i. e.
- id est.
- part.
- participle.
- etc.
- et cetera.
- f.
- feminine.
- astron.
- astronomy, astronomically.
Siterte verk og forfattere:
- Hervar. S.
- Hervarar Saga. (C. II.)
- Ann.
- Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fbr.
- Fóstbræðra Saga. (D. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- K. Þ. K.
- Kristinn-réttr Þorláks ok Ketils = Kristinna-laga-þáttr. (B. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Lex. Mythol.
- Lexicon Mythologicum.