Einn-ig
Norrøn Ordbok - einn-ig
Betydning av det norrøne ordet "einn-ig"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- einn-ig
- (einn-eg, einn-og, einn-ug), in mod. pronunciation and in MSS. of the 15th century einninn or einneginn (qs. einn veginn), adv. [from einn and vegr, qs. einn veg; cp. hvernig, how; þannig, thus; hinnig, otherwise]:—in the same way, likewise, also; the subst. notion is still seen in the phrase, á einneg, in the same manner, 686 B. 12, Hom. (St.) 64; ek vil sjá hvernog þú markar þinn hlut, at eigi markim vit einnog báðir, Hkr. iii. 59; eigi þótti öllum einnug, Ísl. ii. 352; Torfa Svartsson einnig (likewise), Sturl. i. 103; einneginn Ölver, O. likewise, FaS. iii. 470; fylgir honum ok einninn sá kappi, FaS. i. 419; létu þeir einninn syngja í kirkju, BS. (Laur. S.)
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᚾᚾ-ᛁᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adv.
- adverb.
- cp.
- compare.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- qs.
- quasi.
- S.
- Saga.
- subst.
- substantive.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Laur. S.
- Laurentius Saga. (D. III.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)