Flýja
Norrøn Ordbok - flýja
Betydning av det norrøne ordet "flýja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet flýja kan bety:flýja
- flýja
- pres. flý; pret. flýði; sup. flýð; part. flýiðr: mod. flúa, pret. flúði, part. flúinn, pres. flý; an older form with œ—flœja, pres. flœ, pret. flœði—occurs in poetry and old prose; skœðr and flœði rhyme even in Pd. 47 (of the 12th century): this older form is rightly formed from the part. fló; sup. flýit, FmS. i. 26; flœr (pres.), 623. 26; flœðu (pret.), Bret. 74; but flýðu, 40; flyiðr (part.), Edda 154 (pref.): flœja (inf.), Sdm. 21, 677. 10, 655 xiv. A. 1, 623. 16; fleoði—flœði, Hom. (St.) 3; pret. indin. flœðu (fugisse), Ód. 9; pret. subj. flœðim (fugeremus) FmS. ii. 181 (in a verse): [cp. Ulf. þljûhan; A. S. fleon; O. H. G. fliûhan, mod. fliehen; Engl. flee; no strong verb corresponding to this occurs in the Scandin., except fljúga, which in very old times served for both fugere and volare, vide S. v.]:—to flee, Lat. fugere; þeir flýðu til Upplanda, FmS. i. 19; víst vil ek eigi flýja, x. 348; Kjötvi hinn auðgi flyði, Eg. 33, SkS. 716 B; þá er Eirekr hafði brott flýit, FmS. i. 26: landsmenn féllu ok flýðu, Bret. 40; Tyrkir vóru flyðir í borgina, 88; flýja undan, to flee from one pursuing, Eg. 269; or, flyja undan e-m, 623. 16; flýja undan banvænligu höggi, Edda 154.
- flýja
- 2. adding acc., flýja land, to flee the land, FmS. i. 1, Ld. 4; flýðu margir göfgir menn óðul sín, Eb. 3, FS. 123: to flee from, shun, úhægt mun forlögin at flýja, to shun fate, 20; flýja hvárki eld né járn, Edda 82; ek flýða banann, I shunned death, Bret. 90; þá er sá bani, er þing flýr, one who shuns the meeting, i. e. appears not, n. G. l. i. 62.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᛚᚢᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- part.
- participle.
- pref.
- preface.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- S.
- Saga.
- Scandin.
- Scandinavia, Scandinavian.
- subj.
- subjunctive.
- sup.
- supine.
- s. v.
- sub voce.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
- acc.
- accusative.
- i. e.
- id est.
- L.
- Linnæus.
Siterte verk og forfattere:
- Bret.
- Breta Sögur. (G. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Pd.
- Placidus-drápa. (A. III.)
- Sdm.
- Sigrdrífu-mál. (A. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)