Fremja
Norrøn Ordbok - fremja
Betydning av det norrøne ordet "fremja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet fremja kan bety:fremja
- fremja
- pret. framði, pres. frem, part. framiðr, framdr, mod. also framinn; [A. S. fremman; Dan. fremme]:—to further, promote; fremja Kristni, to further Christianity, FmS. x. 416; fremja sik, to distinguish oneself, Nj. 254; fremja sik á e-u, SkS. 25 B; þóttú þykisk hafa framit þik utan-lendis, Glúm. 342; sá er framiðr er framarr er settr, Edda 127.
- fremja
- 2. to perform, exercise, FmS. i. 260, vii. 164, 625. 60, 656 A. 2. 18, Hom. 52, 655 xi. 4, Og. 146, Nj. 10; fremja seið, heiðni, n. G. L. i. 19, Hkr. i. 19; fremja munaðlífi, 625. 41; fremja sund, to swim, Rm. 32.
- fremja
- β. in mod. usage often in a bad sense, to commit, e. g. fremja glæp, löst, etc.
- fremja
- II. reflex. to advance oneself; hann hafði mikit framisk í utan-ferð sinni, FmS. iii. 122, v. 345.
- fremja
- 2. in a pasS. sense (rarely), Hom. 72.
- fremja
- III. part. fremjandi, a performer, Edda 68.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚠᚱᛁᛘᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- part.
- participle.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- S.
- Saga.
- L.
- Linnæus.
- e. g.
- exempli gratia.
- etc.
- et cetera.
- reflex.
- retlexive.
- v.
- vide.
- pass.
- passive.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Glúm.
- Víga-Glúms Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Og.
- Oddrúnar-grátr. (A. II.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)