Gemla

Norrøn Ordbok - gemla

Betydning av det norrøne ordet "gemla"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

gemla
u, f. a stump, worn out tooth, in the mouth of old people, Bjarn. 186; but also of teeth in the mouth of new-born babes, called skálda-gemlur, ‘poet-grinders,’ from the old saying that a child born with teeth will become a poët. Ísl. Þjóðs. ii. 5.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛘᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

f.
feminine.
l.
line.
n.
neuter.
poët.
poetically.

Siterte verk og forfattere:

Bjarn.
Bjarnar Saga. (D. II.)
Ísl. Þjóðs.
Íslenzkar Þjóðsögur.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back