Gemla
Norrøn Ordbok - gemla
Betydning av det norrøne ordet "gemla"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- gemla
- u, f. a stump, worn out tooth, in the mouth of old people, Bjarn. 186; but also of teeth in the mouth of new-born babes, called skálda-gemlur, ‘poet-grinders,’ from the old saying that a child born with teeth will become a poët. Ísl. Þjóðs. ii. 5.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛁᛘᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- poët.
- poetically.
Siterte verk og forfattere:
- Bjarn.
- Bjarnar Saga. (D. II.)
- Ísl. Þjóðs.
- Íslenzkar Þjóðsögur.