Grunn-fall
Norrøn Ordbok - grunn-fall
Betydning av det norrøne ordet "grunn-fall"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- grunn-fall
- n. a breaker on a shoal, Nj. 267, Eg. 405, Bs. i. 453, ii. 50.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᚢᚾᚾ-ᚠᛅᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)