Högg

Betydning av det norrøne ordet "högg" (eller hǫgg)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet högg kan bety:högg

högg (hǫgg)

n., old dat. höggvi, Ó. H. 184, Fms. vii. 230, Nj. passim; gen. pl. höggva; [Shetl. huggie; Scot. hag; Dan. hug; Swed. hugg; cp. the verb höggva]:—a stroke, blow, esp. a stroke with an edged weapon, but also with a blunt one, Fms. vii. 191, 230, 297; laust hann selinn í svíma et fyrsta högg, Bs. i. 342; ljósta högg á dyr, to knock, Fs. 131, Nj. 28; í einu höggvi, of throwing a stone, Edda 72; högg loptsins, Skálda 174: sayings, skamma stund verðr hönd höggvi fegin, Nj. 64, 155, 213; eigi fellr tré við it fyrsta högg, Nj. 163, 224; eiga í höggvi við e-n, to have a quarrel, come to blows with a person; það sér ekki högg á vatni, a stroke in water is not seen, leaves no mark, of efforts without effect.

högg (hǫgg)

2. slaughter, a beheading; leiddr til höggs, Grett. 85, Karl. 518, Clem. 58; dæma e-n til höggs, Blas. 49; slaughter of cattle, yxn er hann ætlaði til höggs, Eg. 181; strand-högg, q. v.

högg (hǫgg)

3. a hewing down of trees, Dan. hugst, Grág. ii. 297; skógar-högg, 292; högg ok höfn, D. n.: a gap, kom þá skjótt högg í liðit, Fms. ix. 305.

högg (hǫgg)

4. of an instrument; þela-högg, q. v.; saum-högg, q. v.; fjal-högg, a chopping-block.

högg (hǫgg)

5. a ravine or a cut-like gap in a mountain. höggva-skipti, -viðskipti, n. exchange of blows, Fms. i. 38, v. 165, Eg. 581, Korm. 212, Fs. 48.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan högg mer nøyaktig skrives som hǫgg.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚴᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger