Hönk

Norrøn Ordbok - hönk

Betydning av det norrøne ordet "hönk" (eller hǫnk)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

hönk (hǫnk)
f., gen. hankar, pl. henkr, hankar, Fs. 132, l. 12, mod. hankir; [Engl. hank, cp. Germ. henker]:—a hank, coil, skein; toga hönk, Fms. vi. 312, Fs. 146; þar var hönk í meðalkaflanum, ok dró hann hana á hönd sér, Eg. 378, Grett. 101; henkr tvær af viðjum, Gþl. 413; festa með hönkum, 381; sterkar henkr (clasps), Fs. 132.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan hönk mer nøyaktig skrives som hǫnk.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
Engl.
English.
f.
feminine.
gen.
genitive.
Germ.
German.
gl.
glossary.
l.
line.
m.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.
pl.
plural.

Siterte verk og forfattere:

Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back