Höss

Norrøn Ordbok - höss

Betydning av det norrøne ordet "höss" (eller hǫss)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

höss (hǫss)
adj., acc. hösvan, with a characteristic v; [A. S. hasu, gen. hasweg and haswig; Engl. hazy; Lat. caesius]:—gray, of a wolf; úlfr enn hösvi, Em. 6; hösvan serk hrísgrisnis, a gray wolf’s coat, Hl., Edda 86; höss örn, a gray eagle, FmS. vi. 159 (in a verse); and höss sverð, a dusky sword blade (or = hvöss?), Lex. Poët.: in pr. names, Hös-kollr, in common pronunciation Höskuldr, the gray Coll; the old form is freq. presented in good MSS., e. g. Arna-Magn. 468, as also in the old ditty, trautt man ek trúa þér | troll kvað Höskollr, Sturl. ii. 136; but that even in the 13th century the name was pronounced as at the present day is shewn by the pun in the words Höskuld and haustskuld, Sturl. iii. 216. The word is quite obsolete, and does not occur elsewhere in prose.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan höss mer nøyaktig skrives som hǫss.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛋᛋ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
adj.
adjective.
A. S.
Anglo-Saxon.
e. g.
exempli gratia.
Engl.
English.
freq.
frequent, frequently.
gen.
genitive.
gl.
glossary.
l.
line.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
n.
neuter.
pr.
proper, properly.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Arna-Magn.
Arna-Magnacanus.
Edda
Edda. (C. I.)
Em.
Eiríks-mál. (A. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Magn.
Magnús Saga jarls. (E. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back