Hvika
Norrøn Ordbok - hvika
Betydning av det norrøne ordet "hvika"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- hvika
- að, mod. hika (a strong pret. hvak occurs in Fms. x. (Ágrip) 383):—to quail, shrink, waver; ok hvikaði (Ed. hinkaði wrongly) hestrinn undir honum, Fs. 159: of ranks in battle, Karl. 364; hvika undan, io quail; konungrinn hvak undan lítt þat, shrank from the blow, Fms. x. 383; hefir þú jafnan undan hvikat, Korm. 202; þat er nú ráð at h. eigi undan, Vígl. 72 new Ed.; hvikit ér allir, Nj. 78, Bs. ii. 229; Sigmundr kvað nú ekki göra at h. um þetta, Fb. i. 148: impers., hví hvikar þér svá, why quakest thou thus? Nj. 143.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᛁᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- gl.
- glossary.
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- pers.
- person.
- pret.
- preterite.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Korm.
- Kormaks Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Vígl.
- Víglundar Saga. (D. V.)