HYLJA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 HYLJA

pres. hyl (hylk = hyl ek, Hbl. 11), pl. hyljum; pret. hulði (huldi); part. huliðr, huldr, and hulinn; [Ulf. huljan = καλύπτειν; A. S. helan; Old Engl. to hele, hull; O. H. G. huljan; Germ. hüllen; Swed. hölja; Dan. hylle and hæle]:—to hide, cover; hylja hann allan, Edda 72; hann hulði höfuð sitt, Fms. x. 255; huldi andlit sitt, 361; hón huldi dúk, bjóð, Rm.; hann huldi hræ hans, Nj. 27, Grág. ii. 88; ok svá mikit hárit at hón mátti h. sik með, Nj. 16: to bury, jörðu hulinn, buried in the earth, Magn. 506; hylja auri, Korm. (in a verse); huliðr sandi, Geisli 25: to conceal, limi okkra hyl ekki, Sks. 504: part. huldr or huliðr, id.; fara huldu höfði, to go with the head covered, i. e. in disguise or by stealth, Eg. 406, Fms. i. 222; cp. huliðshjálmr.

Runeskrift

ᚼᚢᛚᛁᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
cp: compare.
cp.: compare.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
Engl: English.
Engl.: English.
f.: feminine.
Germ: German.
Germ.: German.
gl: glossary.
gl.: glossary.
i. e.: id est.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.: Linnæus.
lit: literally.
m.: masculine.
n.: neuter.
O. H. G.: Old High German.
p.: page.
part: participle.
part.: participle.
pl.: plural.
pres.: present.
pret.: preterite.
S.: South, Southern.
Swed: Swedish.
Swed.: Swedish.
Ulf.: Ulfilas.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grág.: Grágás. (B. I.)
Hbl.: Harbarðs-ljóð. (A. I.)
Korm.: Kormaks Saga. (D. II.)
Magn.: Magnús Saga jarls. (E. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Rm.: Rígsmál. (A. II.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder

HYLJA

HYLJA

Definisjoner

1 HYLJA

Runeskrift

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

Verker & Forfattere

Om

Støtte

Hurtiglenker