Hyrr

Norrøn Ordbok - hyrr

Betydning av det norrøne ordet "hyrr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

hyrr
m., gen. hyrjar, [cp. Ulf. hauri = embers, John xviii. 18, Rom. xii. 20]:—embers of fire, but only in poetry, Vþm. 31, Hdl. 45, Ýt. 20, Haustl. 14, Vellekla, passim, as also in a great many compds denoting weapons (= the fire of the battle or of Odin), or gold (= the fire of the sea), see Lex. Poët. pp. 431–433. Hyrr-okin, the name of a giantess, from hyrr, and rokinn from rjúka, Edda.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚼᚢᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
f.
feminine.
gen.
genitive.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
Ulf.
Ulfilas.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Haustl.
Haustlöng. (A. I.)
Hdl.
Hyndlu-ljóð. (A. II.)
Lex. Poët.
Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
Vþm.
Vafþrúðnis-mál. (A. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back