Ítr

Betydning av det norrøne ordet "ítr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

ítr

adj., the r is radical, [this word is hardly to be found in any other Teut. language]:—glorious, excellent, mostly in poets; ítr áliti, beautiful to behold, Sks. 1. 7; ítr konungr, ítr yngvi, a great king, 10, Fms. vi. 87 (in a verse); inn ítri öðlingr, Skv. 1. 23; ítrum Ólafi, ítr Haraldr, epithet of kings, Lex. Poët.; ítran ættbæti Einars, Arnór; í ítru liði, in the valiant host, Ó. H. (in a verse): of things, ítr rönd, a fine shield, Edda (Ht.); ítran sal fjalla, of the sky, Edda (in a verse); til ítrar elli, to a glorious, golden age, Edda (Ht.); ítr lausn, glorious redemption, Líkn. 39. In COMPDS, only in poets, = glorious: ítr-borinn, part. high-born, Am., Hkv. ítr-ból, n. the glorious abode, Rekst. 33. ítr-geðr, adj. gentle, Geisli. ítr-hugaðr, adj. high-minded, Geisli 10. ítr-laukr, m. garlic, Hkv. 1. 7 (ímun-laukr?). ítr-maðr, m., ítr-menni, n. a noble man, Lex. Poët. ítr-mannligr, adj. of stout, noble bearing, Hkr. iii. 160. ítr-skapaðr, part. beautifully shaped, Hkv. 2. 36. ítr-tunga, u, f. epithet of a sword, Landn. (in a verse). ítr-vaxinn, part. of beautiful stature, epithet of a lady, Kormak. ítr-þveginn, part. clean-washed, bright, clean, epithet of a lady’s arms, Ls. 17.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger