Jung-frú
Norrøn Ordbok - jung-frú
Betydning av det norrøne ordet "jung-frú"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- jung-frú
- f., junk-frú, FmS. x. 86, v. l.; jung-frúva, Mork. 14; whence the mod. jóm-frú, Dan. jomfru; both words are foreign and derived from Germ. jungfrau, as is shewn by the initial j; the word however appears in the 13th century, mostly in the sense of a princess, esp. those of foreign birth, as in FmS. vi. 59, 132, of a Saxon and Russian princess; but also jungfrú Margrét, of a daughter of Skúli hertogi, ix. 292, 412; jungfrú Kristín, 220, of an earl’s daughter; but esp. in the Hák. S. Gamla (FmS. ix, x), passim: of the Virgin Mary, Dipl. ii. 14, B. K. 83. jungfrú-aldr, m. maiden age, time of maidenhood, Stj.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚢᚾᚴ-ᚠᚱᚢ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- esp.
- especially.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- B. K.
- Björgynjar Kálfskinn. (J. II.)
- Dipl.
- Diplomatarium. (J. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hák. S.
- Hákonar Saga. (E. I.)
- Mork.
- Morkinskinna. (E. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)