Kleif
Norrøn Ordbok - kleif
Betydning av det norrøne ordet "kleif"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kleif
- f., plur. kleifar, [from klífa, to climb], a ridge of cliffs or shelves in a mountain side; hljópu sjau menn ór skóginum ok upp í kleifina, Eg. 581; skógar-kjörr ok kleifar nökkurar, Fms. vii. 56; þeir kösuðu hann þar við kleifina, Eb. 166 (klifit, v. l.); þar sem helzt vóru kleifar ok skógar þröngvastir, Fms. ix. 359; suðr undir kleifarnar, Gísl. 67, 70: poët. the head is called hjarna kleif, ‘harn-cliff,’ Km.: Kleifar, f. pl. a local name in western Iceland, Sturl., Landn., Ann. 1238.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᛚᛁᛁᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- plur.
- plural.
- poët.
- poetically.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Ann.
- Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Km.
- Kráku-mál. (A. III.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)