KNÁ

Gammelnorsk ordbokoppføring

KNÁ

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 KNÁ

a defect. verb, for the conjugation of which see Gramm. p. xxxiii; the pres. infin. knegu nowhere occurs, whereas a pret. infin. knáttu occurs in Sighvat (Fms. vi. 40); a subj. pres. knega, knegi, knegim, Hkv. 2. 34, Fsm. 22, 25, 41, Stor. 15, N. G. L. i. 89; pret. knáði for knátti, Fms. xi. 296 (in a verse), Rekst.; with a suff. neg. kná-at, non potest, Gm. 25; knák-a, non possum, Hým. 32, Am. 52; knegu-t, plur. non possunt, Hkv. Hjörv. 13: [A. S. cnáwan; Engl. know]:—I know how to do a thing, I can, or quite paraphrastically like Engl. do; ek kná sja, I can see, i. e. I do see, freq. in poetry, always followed by an infinitive, but very rare in prose:

2 KNÁ

I. in poetry; öllu gulli kná hann einn ráða, Fm. 34; hver er þær kná hafa óviltar, Sdm. 19; knáttu sjá mey und hjálmi, Fm. 44; melta knáttu, Akv. 36; er vörðr né verr vinna knátti, Gkv. 33; ef ek sjá knætti, 22; ef hann eiga knætti, Skv. 3. 3; ok knætta ek þér í faðmi felask, Hkv. 2. 27; knættim hefna, Gh. 5; kneguð oss fara, ye cannot confound us, Hkv. Hjörv. 13; knega ek grami fagna, Hkv. 2. 34: knegi hníga, Fsm. 25; knegi sofa, 41, 42; sá er trúa knegim, Stor. 15; skjöldu knegut þar velja, Akv. 4; knákat ek segja, I can never say, Hým. 32; knáka ek þess njóta, Am. 52; ek hykk þá knáttu (pret. infin.) kjósa, Sighvat; ginnunga-vé knáttu brinna, did burn, Haustl.; knáttu drúpa, they did droop, Eg. (in a verse); knátti svelgja, Ýt. 4; unnir knegu glymja, Gm. 7; bjöllur knegu hringjask, Ó. H. (in a verse); hann kná kjósa, he does choose, Vsp. 62; knáttu sporna, they did spur, 28, Og. 9; hann knáði velja, Rekst.; knáði lenda, Fms. xi. 296 (in a verse); hann knátti vakna, did awake, Bragi; ér knáttuð skipta, ye did share, Edda (in a verse); ek kná stýra, Landn. (in a verse); kná-at sú veig vanask, Gm. 25; kná snúa, Vsp. (Hb.)

3 KNÁ

II. in prose; þá kná þat grafa í kirkju-garði, then it can be buried in a churchyard, N. G. L. i. 12:—I shall, in law phrases, várr kná engi blandask við búfé, N. G. L. i. 18:—I can, I do, þá skulu þingmenn veita honum vápnatak til þess at hann knegi verja jörð sína lögum at dómi, N. G. L. i. 89; hann knátti engu bergja (he did not taste) af himneskum sætleik, Eluc. 59; þeir báðu at þeir knætti sjá líkama Clement pafa, Clem. 47.

Runeskrift

ᚴᚾᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.
Anglo-Saxon.
ch
chapter.
defect.
defective.
Engl
English.
Engl.
English.
f.
feminine.
freq
frequent, frequently.
freq.
frequent, frequently.
gl
glossary.
gl.
glossary.
i. e.
id est.
id
idem, referring to the passage quoted or to the translation
infin.
infinitive.
l.
Linnæus.
m.
masculine.
n.
neuter.
neg
negative, negatively.
neg.
negative, negatively.
p.
page.
plur.
plural.
pres.
present.
pret.
preterite.
S.
South, Southern.
subj.
subjunctive.
suff
suffix.
suff.
suffix.
uff.
suffix.
v.
vide, verb.

Verker & Forfattere

Akv.
Atla-kviða. (A. II.)
Am.
Auðunnar-máldagi. (J. I.)
Clem.
Clements Saga. (F. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Eluc.
Elucidarium. (F. II.)
Fm.
Fafnis-mál. (A. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fsm.
Fjölsvinns-mál. (A. II.)
Gh.
Guðrúnar-hefna. (A. II.)
Gkv.
Guðrúnar-kviða. (A. II.)
Gm.
Grímnis-mál. (A. I.)
Haustl.
Haustlöng. (A. I.)
Hb.
Hauks-bók. (H. IV.)
Hkv.
Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
Hkv. Hjörv.
Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
Hým.
Hýmis-kviða. (A. I.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Og.
Oddrúnar-grátr. (A. II.)
Sdm.
Sigrdrífu-mál. (A. II.)
Skv.
Sigurðar-kviða. (A. II.)
Stor.
Sona-torrek. (A. III.)
Vsp.
Völuspá. (A. I.)

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

Opphavsrett © 2025 Gammelnorsk Ordbok
"Fornjóts synir eru á landi komnir"