Kringja

Norrøn Ordbok - kringja

Betydning av det norrøne ordet "kringja"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet kringja kan bety:kringja

kringja
ð, usually with prep. um, kringja um e-t, to encircle, surround, or, kringja umhverfis, id.; but also singly, with acc., þeir höfðu kringt svá um konung, Fms. viii. 67; þeir kringðu um kirkjuna, ix. 469; at eldr kringi umhverfis höfin, Sks. 205; kringdr umhverfis, id.; kappar Heinreks höfðu kringt um mik, Bær. 16; kringði Haraldr konungr með sinni fylking á bak jarli, Fms. vi. 407; Birkibeinar kringðu (surrounded) bæinn þegar, ix. 311: milit. to outflank, vér skulum hafa fylking langa svá at þeir kringi eigi um oss, Hkr. i. 150, Fms. vii. 178.
kringja
2. absol. to go round; hann gekk it efra fyrir innan fjall, ok kringði svá inn til Alreksstaða, Fms. viii. 354; kringit um borgina, go round the town (of Jericho), Stj. 359, Karl. 134. Mar.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚱᛁᚾᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
lit.
literally.
milit.
military.
absol.
absolute, absolutely.
l.
line.

Siterte verk og forfattere:

Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back