Kunnigr
Norrøn Ordbok - kunnigr
Betydning av det norrøne ordet "kunnigr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet kunnigr kan bety:kunnigr
- kunnigr
- adj., mod. kunnugr: I. [kunna],
- kunnigr
- 1. of a thing, known; göra kunnigt, to make known, Eg. 282; vera kunnigt, to be known, 36, 38; hinna fyrri biskupa sem lands-háttr var hér kunnigri, H. E. ii. 79; menn svá vitrir, ok kunnig lögin, to whom the law is so well known, Hkr. iii. 258; þér mun hér kunnigt um húsa-skipan, Eg. 235; var mér kunnigt um Brynjólf, enn kunnara um Bárð, 39; kunnigt er mér um hag ykkarn, Nj. 17; þat er yðr kunnigt, you know well, Fær. 138.
- kunnigr
- 2. wise, supernatural, in which sense it has the contr. forms kunngir etc.; Ása-fólk var svá kunnigt, at allir hlutir géngu at vilja þeirra, Edda (init.); Haraldr konungr bauð kunngum manni at fara í hamförum til Íslands, Hkr. i. 228; Simon Magus lastaði Petrum ok kvað hann vera kunngan mjök, Post. 656 C. 26; margar kunngar úvættir byggja land þat, Fms. xi. 182; fjöl-kunnigr, q. v.
- kunnigr
- 3. in mod. usage, knowing well, well acquainted, familiar; vel kunnugr, gagn-kunnugr, hund-kunnugr, intimately acquainted.
- kunnigr
- II. [kyn], high born; Ás kunnigan, Rm. 1; kunnigri kván Niðaðar, Vkv. 23: kindred, Ás-kunnigr, Goð-k., Álf-k., q. v.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᚾᚾᛁᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- mod.
- modern.
- contr.
- contracted.
- etc.
- et cetera.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
- m.
- masculine.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fær.
- Færeyinga Saga. (E. II.)
- H. E.
- Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Post.
- Postula Sögur. (F. III.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Vkv.
- Völundar-kviða. (A. II.)