Kván-fang
Norrøn Ordbok - kván-fang
Betydning av det norrøne ordet "kván-fang"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kván-fang
- n. ‘queen-fetching,’ wife-taking, as also a match, wife; leita e-m kvánfangs, Eg. 22; leita á um k., Nj. 66; fá gott k., Fms. i. 11; virðuligt k., vi. 57; Brynjólfr hafði gefit honum þat k. er hann hafði áðr átt, Eg. 36; Æsir tóku sér kvánföng (married) þar innanlands, Edda 152 (pref.); gefa e-m til kvánfangs, D. n. kvánfangs-eiðr, m. a wedding oath, as to the forbidden degrees, Grág. i. 319.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᛅᚾ-ᚠᛅᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pref.
- preface.
Siterte verk og forfattere:
- D. N.
- Diplomatarium Norvagicum. (J. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)