Munda
Norrøn Ordbok - munda
Betydning av det norrøne ordet "munda"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet munda kan bety:munda
- munda
- að, [prob. from mund, n.], to aim, point with a weapon; hann mundar til höfuðs á Gesti, Ísl. ii. 305; mun hann ekki lengi m. atgeirinum ef hann er reiðr, Nj. 78; mundum æ fram, keep the spears in rest, Fagrsk. 138 (munim, Mork. l. c.); ef maðr mundar til manns ok stöðvar sjálfr ok varðar fjörbaugsgarð, Grág. ii. 131.
- munda
- II. recipr. to point at one another with a weapon; ek veit beggja ykkar skaplyndi, þitt ok jarls, at þit monut skamma stund mundask til, Ó. H. 94; ok munduðusk þeir at um stund, Fms. viii. 388, v. l.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᚢᚾᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- prob.
- probably.
- pr.
- proper, properly.
- recipr.
- reciprocally.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Mork.
- Morkinskinna. (E. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)