Ör-óf
Norrøn Ordbok - ör-óf
Betydning av det norrøne ordet "ör-óf" (eller ǫr-óf)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ör-óf (ǫr-óf)
- = örhóf, immensity; örófi vetra áðr væri jörð of sköpuð, Vþm.; öróf manna ok vápna, Mork. 139; ræna örófi fjár, Jomsv. S. ch. 33; öróf fjár, FaS. ii. 538, MS. 656 B.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ör-óf mer nøyaktig skrives som ǫr-óf.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱ-ᚢᚠ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- ch.
- chapter.
- m.
- masculine.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Mork.
- Morkinskinna. (E. I.)
- Vþm.
- Vafþrúðnis-mál. (A. I.)