Örðga
Norrøn Ordbok - örðga
Betydning av det norrøne ordet "örðga" (eller ǫrðga)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- örðga (ǫrðga)
- að, [örðigr], to raise, lift up, erect; Drottinn örðgar upp bundna, ok leysir fjötraða, 655 xiii. A. 3; konungr leit yfir lýðinn, örðgaði augum, lifting the eyes, with the notion of a fierce look, Fms. vii. 156 (aurgaði v. l., arþgaði, Mork. 190, l. c.); örðgask upp sem leo, to rise to one’s feet like a lion, Stj. 337.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan örðga mer nøyaktig skrives som ǫrðga.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱᚦᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Mork.
- Morkinskinna. (E. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)