Rúfr
Norrøn Ordbok - rúfr
Betydning av det norrøne ordet "rúfr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- rúfr
- m. = rúgr; a provinc. Icel. form, occurs in a verse in Gísl., where rúfr rhymes with húfa; as also in the local name Rúf-eyjar in western Icel., Sturl. i. 10, 26, Landn. 92 (v. l.), where it is even spelt Rup-eyjar.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᚢᚠᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- provinc.
- provincial.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)