Seilask
Norrøn Ordbok - seilask
Betydning av det norrøne ordet "seilask"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet seilask kan bety:seilask
- seilask
- d, dep. to stretch out one’s hands as high or as far as one can reach; þótti mér svá löng höndin á mér, atek þóttumk s. upp á bjargit, Þorst. Síðu H. 178; Þórr seildisk svá langt upp sem hann mátti lengst, Edda 33; hann bað Þorfinn þá s. í móti djáknanum, Orkn. 112; Kormakr seildisk til ok hjó, Korm. 142, Ísl. ii. 269; s. til sverðsins, Fms. viii. 332.
- seilask
- 2. metaph. to seek far for a thing; skal ekki seilask til nafns, Fs. 23; s. til sæmdar í hendr e-m, Boll. 338; s. til e-s, to covet, 655 xxix. 6:—s. á e-t, to encroach on; s. á Guðs rétt, ok heilagrar kirkju, Bs, i. 741, Fb. ii. 261; hence, á-sælast, id.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛁᛚᛅᛋᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- dep.
- deponent.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Korm.
- Kormaks Saga. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Þorst. Síðu H.
- Þorsteins Saga Síðu-Hallssonar. (D. II.)
- Boll.
- Bolla-þáttr. (D. V.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)