Sindr
Norrøn Ordbok - sindr
Betydning av det norrøne ordet "sindr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sindr
- n. [A. S. sinder; Germ. sinter; cp. Lat. scintilla], slag or dross from a forge; sindr þat er renn ór eldinum, Edda 3; liggr sá steinn þar enn ok mikit S. hjá, Eg. 142.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚾᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Germ.
- German.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)