Skökull
Norrøn Ordbok - skökull
Betydning av det norrøne ordet "skökull" (eller skǫkull)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet skökull kan bety:skökull
- skökull (skǫkull)
- m., dat. skökli, [Swed. skakel; Dan. skagle; from skaka]:—the pole of a cart or carriage, Hým. 37, Þkv. 21; cf maðr höggr festi, sela, beisl, tauma eðr skökla, Gþl. 359; leysa sköklana frá okinu, Al. 19: a nickname, Landn.
- skökull (skǫkull)
- 2. a horse-yard.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan skökull mer nøyaktig skrives som skǫkull.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᚴᚢᛚᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- Swed.
- Swedish.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Hým.
- Hýmis-kviða. (A. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Þkv.
- Þryms-kviða. (A. I.)