Skorta
Norrøn Ordbok - skorta
Betydning av det norrøne ordet "skorta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet skorta kan bety:skorta
- skorta
- t, [Engl. short; Dan. skorte], to be short of, lack; eigi mun þik karlmennska skorta, Fms. xi. 232: mostly impers., e-n skortir e-t (acc.), þar skorti eigi vápn (acc.), Eg. 236; at engan hlut skyrti, Fms. iv. 194, cp. Ó. H. 83; svá at þá skyrti eigi svá lengi sem þeir vildu drekka, Eg. 557; menn skorti bæði hey ok mat, Nj. 73; mik skortir eigi hug, Eg. 719; s. fé, 76; eigi skortir mik afla, Fms. i. 75; skorti hann tvá vetr á sextigi, 219; eigi mundi þar s. lausafé, Eg. 236; ok skorti eigi hálft hundrat manna, Gísl. 27.
- skorta
- II. part. skort, used as an adverb; þeir vóru þar lítið skort viku, little short of a week, Sturl. iii. 2150; lítið skort fjóra tigu manna, Ann. 1360; honum þótti sik skorta við oss, to fall short of, Nj. 90; ok hafi (hann) þó allar íþróttir skort, Fær. 152; var auðsætt at hann mundi skorta við þenna mann, Ó. T. 33; þat skortir (skortar Ed.) yðr herra, Fas. i. 76; skorta á (í); þat er á skorti, what is lacking? Hkr. iii. 98; ef áðr hefir nökkut á skort, Fms. vii. 19; allt þat er honum (sic) skortir í, Grág. i. 214.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᚢᚱᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- gl.
- glossary.
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- pers.
- person.
- v.
- vide.
- part.
- participle.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Ann.
- Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fær.
- Færeyinga Saga. (E. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Ó. T.
- Ólafs Saga Tryggvasonar. (E. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)