Sökkva

Norrøn Ordbok - sökkva

Betydning av det norrøne ordet "sökkva" (eller sǫkkva)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet sökkva kan bety:sökkva

sökkva (sǫkkva)
ð and t, a causal to the preceding, [Ulf. saggqian; Dan. sænke]:—to make to sink, sink, with dat., Fms. vi. 286, Blas. 48; ok sökðu þar niðr kistunni, Ó. H. 226; brutu á raufar ok söktu niðr, Eg. 125, (cp. Dan. bore i sænk); bar ek á sæ út ok sökða með grjóti, 656 B. 1; sökkva í fötu (dat.), to sink a pail into the well or brook, for fetching water; gékk Gunnlaugr til lækjar ok sökti í hjálminum, Ísl. ii. 269, v. l.; Egill tók hjálminn ok sökkvir (sökkr Ed.) niðr í kjölinn, ok drakk þrjá drykki mikla, Fms. xi. 233.
sökkva (sǫkkva)
II. reflex. to sink oneself; nú mun hón sökvask (seycquaz Ed.), Vsp. fine; sökstú (imperat. seycstu Ed.) nú gýgjar kyn, Helr. 14; hann sökðisk í hafit, Edda (pref.) i. 226; hann skaut, kom á hvalinn, ok sökðisk, Korm. 164; svá sem vagn snýsk á himni ok sökkvisk (söksk Ed.) eigi, Magn. 470, cp. Od. v. 275.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan sökkva mer nøyaktig skrives som sǫkkva.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚴᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
Dan.
Danish.
dat.
dative.
f.
feminine.
l.
line.
n.
neuter.
Ulf.
Ulfilas.
v.
vide.
v. l.
varia lectio.
imperat.
imperative.
m.
masculine.
pref.
preface.
reflex.
retlexive.

Siterte verk og forfattere:

Blas.
Blasius Saga. (F. III.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Edda
Edda. (C. I.)
Helr.
Helreið Brynhildar. (A. II.)
Korm.
Kormaks Saga. (D. II.)
Magn.
Magnús Saga jarls. (E. II.)
Od.
Odysseifs-kvæði, prose, 1829.
Vsp.
Völuspá. (A. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back