Söngla
Norrøn Ordbok - söngla
Betydning av det norrøne ordet "söngla" (eller sǫngla)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- söngla (sǫngla)
- að, (söngra, Mag. 8), to make a rattling sound, like pebbles; spratt járnit á gólfit svá at sönglaði við hátt, Fms. v. 255; en er hann heyrði at grjótið sönglaði, Grett. 134 A; þá söngraði í lokinu ok síðan spratt upp hurðin, Mag. 8.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan söngla mer nøyaktig skrives som sǫngla.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚾᚴᛚᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- s. v.
- sub voce.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Mag.
- Magus Saga. (G. II.)