Stétt

Norrøn Ordbok - stétt

Betydning av det norrøne ordet "stétt"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet stétt kan bety:stétt

stétt
f. [no doubt akin to A. S. stibtan = to found; Germ. stiften; formed like réttr, léttr (q. v.); stétt therefore prop. means a foundation]:—a pavement; en er hann kom fram í stéttirnar, Sturl. ii. 107; kirkju-stétt, iii. 200, 221: in Icel. the raised pavement running along the front of houses is called stétt, bæjar-stétt.
stétt
2. stepping-stones; þeir færðu stéttir þær í ána, er aldri hefir ór rekit síðan, Grett. 113 A.
stétt
3. the foot-piece or base of a vessel; fjórði kaleikr er undan er stéttin, Vm. 29.
stétt
II. [influenced by, if not derived from, the Lat. status]:—degree, rank; hverrar stéttar ertú, FmS. iii. 182; makligan þeirrar stéttar, Mar.; til allra klerkligra stétta, H. E. i. 475; margar stéttir, Stj. 299: very freq. in mod. usage, andleg stétt = the clergy; veraldleg stétt = the laity: old writers freq. use it in masc. when in this sense (stéttr), hann tekr aptr allan fyrra stétt, Th. 5; resignera ábóta-stéttinn, Ann. 1393, BS. ii. passim.
stétt
COMPDS: stéttarker, stéttarlausS.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᛁᛏᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
f.
feminine.
Germ.
German.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
m.
masculine.
prop.
proper, properly.
q. v.
quod vide.
S.
Saga.
v.
vide.
freq.
frequent, frequently.
Lat.
Latin.
masc.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
Ann.
Íslenzkir Annálar. (D. IV.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
H. E.
Historia Ecclesiastica Islandiae. (J. I.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Th.
Theophilus. (F. III.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back