STÖNG

Gammelnorsk ordbokoppføring

STÖNG

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 STÖNG

f., gen. stangar, dat. stöngu, Haustl., but else stöng; plur. stangir and stengr: [A. S. steng; North. E. stang; Germ. stange; Dan. stang, pl. stænger]:—a pole; taka mikla stöng ok binda við hvíta blæju, Fms. ix. 358; berja e-n stöngum, to beat with staves, Blas. 51, MS. 655 xiii. B. 3: of a standard pole (merkis-stöng), taka merkit af stönginni, Nj. 274: the phrase, ganga undir stöng, to go under a pole, in order to be counted up (see skora), Fms. viii. 320: the phrase, bera fé til stangar, of cattle as booty, to bring to the pole, that it may be counted and valued (cp. Lat. ‘sub hasta’), Barl. 188; allt þat er þeir fengi í herförum þá skyldi til stanga bera, Fms. xi. 76; var féit til stanga borit ok skipti Hákon jarl fénu með sér ok svá vápnum þeirra, 147; með svá miklu kapp, at stóð í stönginni, that the tally was full (?), 424 (probably a metaphor from scoring).

2 STÖNG

COMPDS: Stangar-bolli, -foli, a, m. names of ships, Bs. stangar-fylja, u, f., -högg, n. a nickname, Þorst. St. 48, 49.

Runeskrift

ᛋᛏᚢᚾᚴ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.
Anglo-Saxon.
cp
compare.
cp.
compare.
Dan
Danish.
Dan.
Danish.
dat.
dative.
f.
feminine.
gen.
genitive.
Germ
German.
Germ.
German.
l.
Linnæus.
Lat
Latin.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
n.
neuter.
North. E.
Northern English.
p.
page.
pl.
plural.
plur.
plural.
prob
probable, probably.
S.
South, Southern.

Verker & Forfattere

Barl.
Barlaams Saga. (F. III.)
Blas.
Blasius Saga. (F. III.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Haustl.
Haustlöng. (A. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

Opphavsrett © 2025 Gammelnorsk Ordbok
"Fornjóts synir eru á landi komnir"