Stöng
Norrøn Ordbok - stöng
Betydning av det norrøne ordet "stöng" (eller stǫng)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet stöng kan bety:stöng
- stöng (stǫng)
- f., gen. stangar, dat. stöngu, Haustl., but else stöng; plur. stangir and stengr: [A. S. steng; North. E. stang; Germ. stange; Dan. stang, pl. stænger]:—a pole; taka mikla stöng ok binda við hvíta blæju, FmS. ix. 358; berja e-n stöngum, to beat with staves, BlaS. 51, MS. 655 xiii. B. 3: of a standard pole (merkis-stöng), taka merkit af stönginni, Nj. 274: the phrase, ganga undir stöng, to go under a pole, in order to be counted up (see skora), FmS. viii. 320: the phrase, bera fé til stangar, of cattle as booty, to bring to the pole, that it may be counted and valued (cp. Lat. ‘sub hasta’), Barl. 188; allt þat er þeir fengi í herförum þá skyldi til stanga bera, FmS. xi. 76; var féit til stanga borit ok skipti Hákon jarl fénu með sér ok svá vápnum þeirra, 147; með svá miklu kapp, at stóð í stönginni, that the tally was full (?), 424 (probably a metaphor from scoring).
- stöng (stǫng)
- COMPDS: Stangar-bolli, -foli, a, m. names of ships, BS. stangar-fylja, u, f., -högg, n. a nickname, Þorst. St. 48, 49.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan stöng mer nøyaktig skrives som stǫng.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- North. E.
- Northern English.
- pl.
- plural.
- plur.
- plural.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Blas.
- Blasius Saga. (F. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Haustl.
- Haustlöng. (A. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)