Strönd
Norrøn Ordbok - strönd
Betydning av det norrøne ordet "strönd" (eller strǫnd)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet strönd kan bety:strönd
- strönd (strǫnd)
- f., gen. strandar, dat. ströndu and strönd, pl. strendr and strandir, the latter being the older form used in local names; [A. S., Engl., and Dan.-Swed. strand]:—a border, edge; skjöld, ok gylltir naglar ok strendr, FmS. vii. 323.
- strönd (strǫnd)
- II. a strand, coast, shore (not of a river, though the London Strand is such); allt annat lið hans stóð eptir á ströndu, FmS. i. 159; ferr hann til strandar, FaS. ii. 505, Gh. 13; öll hin nyrðri strönd Seyðis-fjarðar, Landn. 252; á hvárri-tveggju strönd, Gísl. 8; á inni syðri strönd, id.; hér fyrir ströndinni, FmS. viii. 230; ná-strönd.
- strönd (strǫnd)
- III. freq. in local names, of a coast-land, Strönd, Strandir, and in compds, Horn-strandir, Barða-strönd, Skarð-strönd, Meðalfells-strönd, Sýr-strönd, Landn.
- strönd (strǫnd)
- COMPDS: strandarglópr, strandamenn.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan strönd mer nøyaktig skrives som strǫnd.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚱᚢᚾᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- S.
- Saga.
- Swed.
- Swedish.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- freq.
- frequent, frequently.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Gh.
- Guðrúnar-hefna. (A. II.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)