Svæfa
Norrøn Ordbok - svæfa
Betydning av det norrøne ordet "svæfa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- svæfa
- að, [cp. svefja and sefa = to sooth, sæfa = to kill], to lull to sleep; hón svæfir með fögrum söng, Fms. iv. 56, v. 162; hann sló hörpu ok svæfði ormana, Sæm. 162; svíkja ok s. þá er vér skyldim vaka, Fms. ii. 142; vekja upp svæfða reiði, Al. 127; svæfðr, B. K. 121.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛅᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- B. K.
- Björgynjar Kálfskinn. (J. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Sæm.
- Sæmundar Edda. (A, C. I.)