Sýpinn
Norrøn Ordbok - sýpinn
Betydning av det norrøne ordet "sýpinn"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sýpinn
- adj. a corrupt vulgar pronunciation for sýtinn (q. v.), used esp. of a niggardly person; hann er sýpinn: as also sýpa, t; sýpa í e-ð (qs. sýta), to grudge an outlay, of a miser, cp. Hm. 47.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᛒᛁᚾᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- cp.
- compare.
- esp.
- especially.
- m.
- masculine.
- qs.
- quasi.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)