Syrgja

Norrøn Ordbok - syrgja

Betydning av det norrøne ordet "syrgja"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet syrgja kan bety:syrgja

syrgja
ð, [sorg; Ulf. saurgan = μεριμναν, λυπεισθαι; A. S. sorgjan; Engl. sorrow; Germ. sorge; Dan. sörge]:—to sorrow, mourn; hann bað menn eigi syrgja né láta öðrum herfiligum látum, Nj. 197; snökta eðr S., FmS. viii. 234; þeir syrgðu ok hrygðusk, Barl. 191.
syrgja
2. to bewail, with acc.; syrgði hann hana dauða, FmS. x. 379; þessa hluti syrgðu þeir, Barl. 189; ek syrgi eina jungfrú ok fæ hana eigi, FaS. iii. 643; S. af e-u, to mourn over, Barl. 91: S. sik, to bewail oneself, wail,m. 233, passim in old and mod. usage.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚱᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
Dan.
Danish.
Engl.
English.
f.
feminine.
Germ.
German.
gl.
glossary.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
S.
Saga.
Ulf.
Ulfilas.
acc.
accusative.
mod.
modern.

Siterte verk og forfattere:

Barl.
Barlaams Saga. (F. III.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Róm.
Rómverja Saga. (E. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back