Þvinga
Norrøn Ordbok - þvinga
Betydning av det norrøne ordet "þvinga"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet þvinga kan bety:þvinga
- þvinga
- að, [O. H. G. dwingan; mid.H. G. twinge; Germ. zwingen; Dan. tvinge; þvinga and þungr (q. v.) are, we believe, kindred words]:—to weigh down, oppress; þvingar móðrinn harði, a grief weighs me down, Skáld H. 7. 9; mig hefir þvingað manna lát, 5. 14; sárliga þvinguð, Mirm. (Ed.) 210.
- þvinga
- II. reflex., en vér þvingumz á sex dögum ok þrjátigi, Stj. 148; þenna mann þvingaðan mörgum hugrenningum, burdened with many concerns, Th. 2; móðurinnar kvið, svá sem hann er þvingaðr (loaded) ok fullr af burðinum, Stj. 80. This word is rare in old writers, but freq. in mod. usage since the Reformation. The metaph. sense, to compel, has been introduced through the Germ. word.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᛁᚾᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- Germ.
- German.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
- freq.
- frequent, frequently.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- mod.
- modern.
- reflex.
- retlexive.
Siterte verk og forfattere:
- Mirm.
- Mirmants Saga. (G. II.)
- Skáld H.
- Skáld Helga-rímur. (A. III.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Th.
- Theophilus. (F. III.)