Tindr
Norrøn Ordbok - tindr
Betydning av det norrøne ordet "tindr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- tindr
- m. [A. S. tind; Germ. zinne], a spike, tooth, as of a rake, harrow, carding comb; hrífu-tindr, gékk út kerling ein ok hafði ullkamb í hendi … muntú festa, bokki, tindinn í kambi mínum? Fb. iii. 446; járna-tindar, iron spikes, Gd.; með snörpum tindum, BS. ii. 87: a mountain-peak, hann komsk upp í tindinn ok varðisk þar, Sturl. iii. 50; hér er mér sagt til skógar-mannsins upp í tindunum þessum, Grett. 134, passim; fjalls-tindr, jökul-t., hamra-t., kletta-t.: also freq. in local names, Tindr, Tindar, Tinda-stóll, Hafra-tindr, Landn., Sturl., map of Icel.: as a pr. name, Tindr, Landn. tinda-bikkja, u, f. a kind of skait, raia clavata.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛁᚾᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- freq.
- frequent, frequently.
- Germ.
- German.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pr.
- proper, properly.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)