Trega
Norrøn Ordbok - trega
Betydning av det norrøne ordet "trega"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet trega kan bety:trega
- trega
- irreg. verb, pres. tregr, pret. tregði, part. tregað, with suffixed neg. tregr-að, Gh. 2: part. tregnar, Hðm. 1. The mod. form is trega, að, which, though but rarely, occurs in vellums, e. g. tregaði, BS. i. 301, in a vellum of the earlier part of the 14th century; [A. S. tregjan]:—to grieve, used impers.; fjölð er þat er fíra tregr, many are the woes of man, Sdm. 30; tregr mik þat, Gkv. 3. 2; hví tregrað ykkr teiti at mæla, how can ye be glad? Gh. 2; (hana) tregði för friðils, Vkv. 27; þat mál er mik meirr tregi, 35; alla menn tregr fall grams, the king’s death grieves all men, Hkr. i. (in a verse); tregnar iðir, dismal thoughts (?), Hðm. 1; marga menn tregaði mjök andlát Þorláks biskups, many were grieved over Th.’s death, BS. i. 301; munaðar-ríki hefir margan tregað, brought many to grieve, Sól. 10.
- trega
- 2. in mod. usage, person., hann (nom.) tregaði, he wailed.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚱᛁᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- e. g.
- exempli gratia.
- impers.
- impersonal.
- irreg.
- irregular.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- neg.
- negative.
- part.
- participle.
- pers.
- person.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
- n.
- neuter.
- nom.
- nominative.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Gh.
- Guðrúnar-hefna. (A. II.)
- Gkv.
- Guðrúnar-kviða. (A. II.)
- Hðm.
- Hamðis-mál. (A. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Sdm.
- Sigrdrífu-mál. (A. II.)
- Sól.
- Sólarljóð. (A. III.)
- Th.
- Theophilus. (F. III.)
- Vkv.
- Völundar-kviða. (A. II.)