TÝNA

Gammelnorsk ordbokoppføring

TÝNA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 TÝNA

d, [tjón; Scot. to tyne], to lose; þeir týndu hestunum, Nj. 21; þeir týndu þar öxi sinni, Landn. 312; týna honum. Fms. vi. 121; týna lífi sínu, Str. 86; t. þeim þremr hlutum, er …, Fms. x. 338; þér skolut öngu fyrir týna nema lífinu, Nj. 7; with acc. a Latinism, Mar.

2 TÝNA

2. to destroy, put to death; týna sveininum, Fms. i. 113, Sks. 695; týna sjálfum sér, to destroy oneself, K. Á. 62; týndi sér þar sjálfr, Landn. 195.

3 TÝNA

II. reflex. to perish; Hákon jarl týndisk í hafi, Ó. H.; Fluga týndisk í feni, Landn. 195; kom at honum anstan-veðr mikit … ok týndusk þar, Nj. 25; par týndisk Geirhildr í Geirhildar-vatni, Landn. 29, Eg. 123, Edda 3, Fms. i. 215, passim.

Runeskrift

ᛏᚢᚾᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
Lat: Latin.
m.: masculine.
n.: neuter.
num.: numeral.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
Scot.: Scottish.

Verker & Forfattere

Edda: Edda. (C. I.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
K. Á.: Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
Landn.: Landnáma. (D. I.)
Mar.: Maríu Saga. (F. III.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Ó. H.: Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Str.: Strengleikar. (G. II.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav T

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"