Vindr

Norrøn Ordbok - vindr

Betydning av det norrøne ordet "vindr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet vindr kan bety:vindr

vindr
1. m. a winding; austan við bergit er vindr upp út ganga, Symb. 56; hann hyggr at um steina nokkura þá er svá lágu sem vindr er görr, Róm. 309.
vindr
2. adj., vind, neut. vint, [vinda, vatt], awry; telgja vint né skakkt, Krók. 42 C; or Jonathe flaug aldri vint né skeift, Stj. 495.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚾᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

m.
masculine.
adj.
adjective.
neut.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Róm.
Rómverja Saga. (E. II.)
Symb.
Symbolae. (H. IV.)
Krók.
Króka Refs Saga. (D. V.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back